Regelhefte · 2P-Y
Begreper, teori, formler og eksempler til eksamen og til repetisjon.
Kapittel 1 Prosent og vekstfaktor
LK20: 2PY-7
1.1 Prosent og vekstfaktor

Prosent «av hundre». 1 % = 1/100 = 0,01.
Vekstfaktor tallet du ganger med for å øke eller minke en verdi med en fast prosent.
Vekstfaktor er det viktigste verktøyet i 2P-økonomi. Ved en økning på p % ganger du med 1 + p/100; ved en reduksjon ganger du med 1 − p/100. Den nye verdien er den gamle ganget med vekstfaktoren. Da regner du prosentvise endringer i ett steg, og kan modellere vekst og nedgang enkelt.
- Vekstfaktor ved økningv = 1 + p100p = antall prosent økningen er
- Vekstfaktor ved reduksjonv = 1 − p100p = antall prosent reduksjonen er
- Ny verdiny = gammel · v
1.2 Finne opprinnelig verdi og prosentvis endring

Opprinnelig verdi verdien før den prosentvise endringen.
Kjenner du den nye verdien og vil finne den gamle, deler du på vekstfaktoren: gammel = ny : v. Dette bruker du når en pris inkluderer et påslag eller en avgift. Vil du finne hvor mange prosent noe har endret seg, regner du endringen delt på den opprinnelige verdien, ganger med 100.
- Finne opprinnelig verdigammel = nyvv = vekstfaktoren for endringen
- Prosentvis endringp = ny − gammelgammel · 100p = endringen i prosent
1.3 Gjentatt prosentvis endring

Eksponentiell vekst vekst der verdien ganges med samme vekstfaktor i hver periode.
Når en verdi endres med samme prosent flere ganger etter hverandre (for eksempel renter hvert år) ganger du med vekstfaktoren én gang per periode. Etter n perioder blir det vekstfaktoren opphøyd i n. Den samme formelen beskriver både vekst (v > 1) og nedgang (v < 1), og er grunnlaget for rentes rente og verdifall.
- Gjentatt endringny = gammel · vnn = antall perioder
1.4 Sammensatte endringer og prosentpoeng

Sammensatt endring flere prosentvise endringer med ulike prosenter etter hverandre.
Prosentpoeng differansen mellom to prosenttall, ikke en prosentvis endring.
Når en verdi endres med ulike prosenter etter hverandre, ganger du vekstfaktorene sammen. Husk at en økning fulgt av en like stor nedgang ikke bringer deg tilbake til start. Prosentpoeng bruker du når du sammenligner to prosenttall: går renta fra 2 % til 5 %, er det en økning på 3 prosentpoeng, ikke 3 %.
- Samlet vekstfaktorv = v1 · v2
- Prosentpoengnytt prosenttall − gammelt prosenttall
Kapittel 2 Potenser, rotuttrykk og standardform
LK20: 2PY-8
2.1 Hva er en potens?

Potens en kortform for gjentatt multiplikasjon av det samme tallet.
Grunntall tallet som ganges med seg selv. I 25 er grunntallet 2.
Eksponent hvor mange ganger grunntallet brukes som faktor. I 25 er eksponenten 5.
En potens er en kort måte å skrive gjentatt multiplikasjon på. I 25 er 2 grunntallet og 5 eksponenten, og det betyr 2 · 2 · 2 · 2 · 2. Grunntallet forteller hvilket tall som ganges, og eksponenten hvor mange ganger det brukes som faktor. Potenser gjør det enkelt å skrive svært store og svært små tall.
- Potensan = a · a · … · a (n faktorer)a = grunntallet, n = eksponenten
2.2 Potensregler

Potensregler regler for å regne med potenser som har samme grunntall.
Når potenser har samme grunntall, finnes det enkle regler. Når du ganger, legger du sammen eksponentene. Når du deler, trekker du eksponentene fra hverandre. Når du opphøyer en potens i en ny eksponent, ganger du eksponentene. Reglene gjelder bare når grunntallet er det samme.
- Multiplikasjonam · an = am+n
- Divisjonam / an = am−n
- Potens av potens(am)n = am · n
2.3 Eksponent 0 og negativ eksponent

Negativ eksponent en eksponent under 0. Den betyr «én delt på» potensen.
Et tall opphøyd i 0 er alltid 1, så lenge grunntallet ikke er 0. En negativ eksponent betyr at du tar den inverse, altså 1 delt på potensen med positiv eksponent. a opphøyd i −n er det samme som 1 delt på a opphøyd i n. Disse reglene gjør at potensreglene også fungerer for små tall.
- Eksponent 0a0 = 1gjelder alle a unntatt 0
- Negativ eksponenta−n = 1an
2.4 Tierpotenser

Tierpotens en potens med 10 som grunntall, for eksempel 10³.
Tierpotenser er potenser med 10 som grunntall. De er nyttige fordi tallsystemet vårt bygger på tiere. 10 opphøyd i n er et ettall med n nuller etter: 10³ = 1000. Negative eksponenter gir små tall: 10⁻³ = 0,001. Tierpotenser er grunnlaget for å skrive store og små tall på standardform.
- Tierpotens10n = 1 etterfulgt av n nuller
2.5 Standardform

Standardform et tall skrevet som a · 10n, der a er mellom 1 og 10. Kalles også vitenskapelig notasjon.
Standardform brukes til å skrive svært store eller svært små tall kompakt. Tallet skrives som et tall mellom 1 og 10 ganget med en tierpotens. Eksponenten forteller hvor mange plasser kommaet er flyttet. Store tall gir positiv eksponent, og små tall gir negativ eksponent.
- Standardformtallet = a · 10na er mellom 1 og 10, n = antall plasser kommaet er flyttet (negativ n for små tall)
2.6 Kvadratrot og rotuttrykk

Kvadratrot det motsatte av å kvadrere. √25 = 5 fordi 5² = 25.
Kvadrattall et tall som er kvadratet av et helt tall: 1, 4, 9, 16, 25, …
Å ta kvadratroten av et tall er det motsatte av å opphøye i andre potens. √a spør «hvilket positivt tall ganget med seg selv gir a?». Noen tall har «pene» kvadratrøtter (√36 = 6), mens andre ikke har det. Du kan gange to rotuttrykk ved å gange tallene under rottegnet. Et kvadrattall er et tall som er kvadratet av et helt tall.
- Produkt av røtter√a · √b = √a · b
- Rot og kvadrat(√a)² = a
Kapittel 3 Algebra, variabler og proporsjonalitet
LK20: 2PY-6, 2PY-5
3.1 Variabler og bokstavuttrykk

Variabel en bokstav som står for et tall som kan variere.
Ledd en del av et uttrykk som er skilt fra de andre med pluss eller minus.
Koeffisient tallet foran en variabel. I 3x er koeffisienten 3.
I algebra bruker vi bokstaver for tall vi ikke kjenner, eller som kan variere. En slik bokstav kalles en variabel. Et bokstavuttrykk som 3x + 5 er bygd opp av ledd (3x og 5). Tallet foran variabelen kalles koeffisient. Når du kjenner verdien til variabelen, kan du regne ut verdien av uttrykket ved å sette tallet inn for bokstaven.
- Sette inn verdibytt ut variabelen med tallverdien, og regn ut
3.2 Forenkle uttrykk

Like ledd ledd med nøyaktig samme variabeldel, for eksempel 2x og 5x.
Konstantledd et ledd uten variabel, et rent tall.
Du kan gjøre et uttrykk enklere ved å samle like ledd. Like ledd har nøyaktig samme variabeldel, og da legger du sammen eller trekker fra koeffisientene. Konstantledd (tall uten variabel) samler du for seg. Ledd med ulike variabler kan ikke slås sammen. Husk å ta med fortegnet foran hvert ledd.
- Samle like leddax + bx = (a + b)x
3.3 Parenteser og distributiv lov

Distributiv lov regelen for å gange et tall inn i en parentes: gang med hvert ledd.
For å fjerne en parentes som er ganget med et tall, ganger du tallet med hvert ledd inne i parentesen. Dette kalles den distributive loven. Står det et minus foran parentesen, skifter alle leddene inni fortegn. Etter at parentesen er løst opp, kan du samle like ledd.
- Distributiv lova(b + c) = ab + ac
- Minus foran parentes−(b + c) = −b − c
3.4 Proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet

Proporsjonale størrelser To størrelser er proporsjonale når den ene alltid er et fast tall ganger den andre: y = k · x. Dobler du x, dobler du y.
Omvendt proporsjonale størrelser To størrelser er omvendt proporsjonale når produktet av dem alltid er det samme: x · y = k. Dobler du x, halveres y.
Proporsjonalitetskonstant Det faste tallet k i sammenhengen.
Proporsjonalitet handler om størrelser som følger hverandre i et fast forhold. Koster 1 kg epler 30 kr, koster 2 kg 60 kr og 5 kg 150 kr. Prisen er alltid 30 · antall kilo. Slike størrelser er proporsjonale, og grafen er en rett linje gjennom origo. Ved omvendt proporsjonalitet blir den ene størrelsen mindre når den andre blir større, slik at produktet holder seg fast: skal 12 personer dele 600 kr likt, får hver 50 kr, men er de 24, får hver 25 kr. Antall · beløp per person er 600 hele tiden. Sjekk alltid: er forholdet y : x fast (proporsjonalt), eller er produktet x · y fast (omvendt proporsjonalt)? Er ingen av dem fast, er sammenhengen verken det ene eller det andre.
- Proporsjonalitety = k · x
- Konstantenk = y : x
- Omvendt proporsjonalitetx · y = k, altså y = k : x
Kapittel 4 Funksjoner og modellering
LK20: 2PY-9, 2PY-10
4.1 Lineære modeller

Modell en funksjon som beskriver en virkelig situasjon.
Lineær modell y = ax + b, der b er startverdien og a er den faste endringen per enhet.
En lineær modell passer når noe endrer seg med et fast beløp for hvert steg. Den skrives som y = ax + b, der b er startverdien (verdien når x = 0) og a er endringen per enhet. Du setter opp modellen ved å finne startverdien og den faste endringen i situasjonen.
- Lineær modelly = ax + bb = startverdien, a = endringen per enhet
4.2 Lineær regresjon

Regresjon å finne funksjonen som passer best til en samling datapunkter.
Regresjonslinje den rette linja som ligger nærmest datapunktene samlet sett.
Når datapunkter omtrent følger en rett linje, kan du finne den best tilpassede linja (regresjonslinja) med et digitalt verktøy som GeoGebra eller et regneark. Modellen lar deg forutsi verdier mellom og litt utenfor dataene. Jo nærmere punktene ligger linja, desto bedre passer modellen.
- Regresjonslinjey = ax + ba og b finnes med et digitalt verktøy
4.3 Eksponentiell vekst som modell

Eksponentiell modell y = start · vx, der noe endrer seg med en fast prosent per steg.
En eksponentiell modell passer når noe endrer seg med en fast prosent for hvert steg, for eksempel renter, befolkning eller verdifall. Modellen er y = start · v opphøyd i x, der v er vekstfaktoren du finner fra prosenten (v = 1 + p/100). Forskjellen fra en lineær modell er at endringen er prosentvis, ikke et fast beløp.
- Eksponentiell modelly = start · vxv = vekstfaktoren (v = 1 + p/100)
4.4 Lese og tolke modeller

Gyldighetsområde området der modellen gir rimelige svar.
En graf eller modell lar deg lese av og forutsi verdier. Der to modeller er like store, krysser grafene hverandre, nyttig for å se når det ene alternativet blir billigere enn det andre. Husk at en modell bare gjelder innenfor et visst gyldighetsområde: en vekstmodell kan ikke fortsette i det uendelige, og negative verdier gir ofte ikke mening.
- Skjæringspunktsett modellene lik hverandre, og løs likningen
Kapittel 5 Statistikk
LK20: 2PY-2, 2PY-3
5.1 Frekvenstabell og presentasjon

Frekvens hvor mange ganger en verdi forekommer.
Relativ frekvens frekvensen delt på det totale antallet, ofte i prosent.
Når du har samlet data, ordner du dem i en frekvenstabell: hver verdi med hvor mange ganger den forekommer (frekvensen). Den relative frekvensen er frekvensen delt på totalt antall, og viser andelen. Data kan presenteres i søylediagram, sektordiagram eller histogram. I et sektordiagram svarer hele sirkelen (360°) til 100 %.
- Relativ frekvensrelativ frekvens = frekvenstotalt antall
- Sektor i sektordiagramgrader = relativ frekvens · 360°
5.2 Sentralmål

Gjennomsnitt summen av verdiene delt på antallet.
Median den midterste verdien når tallene er sortert.
Typetall verdien som forekommer flest ganger.
Et sentralmål beskriver «midten» av et datasett. Gjennomsnittet er summen delt på antallet. Medianen er den midterste verdien når du har sortert tallene (er det to i midten, tar du gjennomsnittet av dem). Typetallet er den verdien som går igjen oftest. Hvilket mål som passer best, avhenger av dataene.
- Gjennomsnittgjennomsnitt = summen av verdieneantall verdier
5.3 Spredningsmål

Variasjonsbredde forskjellen mellom største og minste verdi.
Kvartiler verdiene som deler det sorterte datasettet i fire like store deler (Q1, Q2, Q3).
Kvartilbredde Q3 − Q1, spredningen i de midterste 50 % av dataene.
Boksplott en figur som viser minimum, Q1, median, Q3 og maksimum i et datasett.
Et spredningsmål forteller hvor spredt dataene er. Variasjonsbredden er største minus minste verdi. Kvartilene deler de sorterte tallene i fire: Q2 er medianen, Q1 er medianen i den nederste halvdelen og Q3 i den øverste. Kvartilbredden Q3 − Q1 viser hvor spredt de midterste 50 % er, og påvirkes lite av ekstreme verdier. Disse fem tallene tegnes ofte som et boksplott, der boksen dekker de midterste 50 % av dataene.
- Variasjonsbreddevariasjonsbredde = største verdi − minste verdi
- Kvartilbreddekvartilbredde = Q3 − Q1Q₁ = nedre kvartil, Q₃ = øvre kvartil
5.4 Velge riktig mål

Ekstremverdi en verdi som ligger langt unna de andre og kan trekke gjennomsnittet skjevt.
Gjennomsnittet påvirkes sterkt av ekstreme verdier, mens medianen gjør det ikke. Derfor er medianen ofte mest representativ for skjeve datasett, som lønninger eller boligpriser. Spredningsmål som variasjonsbredde og kvartilbredde forteller hvor stor variasjonen er. Velg sentralmål og spredningsmål ut fra hva som beskriver dataene mest ærlig.
- Skjevt datasetthar ekstremverdier, bruk medianen
- Jevnt datasettbruk gjennomsnittet
Kapittel 6 Matematikk i tekst og premisser
LK20: 2PY-4, 2PY-1
6.1 Premisser og forutsetninger

Premiss En forutsetning du legger til grunn før du regner, for eksempel hvor mye du bruker, eller hvor lenge du beholder noe.
Vendepunkt Den verdien der to alternativer koster like mye. På hver side av vendepunktet lønner ulikt alternativ seg.
Mange praktiske problemer har ikke ett riktig svar før du har bestemt premissene. Om det lønner seg å leie eller kjøpe, ta buss eller bil, velge fastpris eller spotpris, avhenger av hvor mye du bruker, hvor lenge og til hvilken pris. Framgangsmåten er: skriv ned premissene tydelig, sett opp regnestykket for hvert alternativ, regn ut, og finn gjerne vendepunktet, der alternativene er like. Endrer du et premiss, må du regne på nytt og se om konklusjonen holder. Det er selve poenget: svaret er bare gyldig for premissene det bygger på.
- Lineær kostnadK = fast beløp + pris per enhet · antallK = samlet kostnad for perioden
- VendepunktK₁ = K₂sett kostnaden for de to alternativene lik hverandre og løs likningen for antallet
6.2 Lese matematikk i en tekst

Absolutt endring Forskjellen i antall eller kroner: ny verdi − gammel verdi.
Relativ endring Forskjellen målt i prosent av det du startet med.
Prosentpoeng Forskjellen mellom to prosenttall.
Aviser, rapporter og reklame er fulle av tall. For å lese dem riktig må du vite hva tallet er et tall for: er det et antall, en prosent, et gjennomsnitt eller en endring? Se etter enheten (kr, %, per innbygger, per år), hva tallet sammenlignes med, og om endringen er oppgitt i kroner, i prosent eller i prosentpoeng. En økning «fra 20 % til 25 %» er 5 prosentpoeng, men 25 % relativ økning. Et gjennomsnitt kan skjule store forskjeller, så spør alltid hva medianen ville vist. Når du har hentet ut tallene, kan du regne videre selv og sjekke om konklusjonen i teksten stemmer.
- Relativ endringrelativ endring = (ny − gammel) : gammel · 100 %ny og gammel er de to verdiene som sammenlignes
- Per innbyggerbeløp per innbygger = totalt beløp : antall innbyggere
6.3 Regne videre og argumentere

Overslag Et raskt, omtrentlig svar som viser om et tall er rimelig.
Argumentere Begrunne konklusjonen med tallene du har regnet ut.
Når du har hentet ut tallene, er neste steg å bruke dem: regn ut det teksten ikke sier rett ut (hva det blir per måned, per person eller over ett år) og sammenlign med noe du kjenner. Gjør gjerne et overslag først, så ser du om svaret er i riktig størrelsesorden. Til slutt formulerer du en konklusjon og begrunner den med tallene: «Fordi …, blir …, altså …». Vær tydelig på hva du har antatt underveis.
- Årsbeløpbeløp per år = beløp per måned · 12
- Per dagbeløp per dag = beløp per år : 365