Regelhefte · 2P-Y

Begreper, teori, formler og eksempler til eksamen og til repetisjon.

Kapittel 1 Prosent og vekstfaktor

LK20: 2PY-7

1.1 Prosent og vekstfaktor

Begreper

Prosent «av hundre». 1 % = 1/100 = 0,01.

Vekstfaktor tallet du ganger med for å øke eller minke en verdi med en fast prosent.

Teori

Vekstfaktor er det viktigste verktøyet i 2P-økonomi. Ved en økning på p % ganger du med 1 + p/100; ved en reduksjon ganger du med 1 − p/100. Den nye verdien er den gamle ganget med vekstfaktoren. Da regner du prosentvise endringer i ett steg, og kan modellere vekst og nedgang enkelt.

Formler
  • Vekstfaktor ved økningv = 1 + p100p = antall prosent økningen er
  • Vekstfaktor ved reduksjonv = 1 − p100p = antall prosent reduksjonen er
  • Ny verdiny = gammel · v
Eksempler
En vare til 600 kr øker 12 %. Hva blir den nye prisen?
Vekstfaktor ved 12 % økning: v = 1 + 12100 = 1,12 600 · 1,12 = 672 kr
En jakke til 900 kr får 20 % avslag.
Vekstfaktor ved 20 % avslag: v = 1 − 20100 = 0,80 900 · 0,80 = 720 kr
En månedslønn på 32 000 kr øker 3 %.
Vekstfaktor ved 3 % økning: v = 1,03 32 000 · 1,03 = 32 960 kr

1.2 Finne opprinnelig verdi og prosentvis endring

Begreper

Opprinnelig verdi verdien før den prosentvise endringen.

Teori

Kjenner du den nye verdien og vil finne den gamle, deler du på vekstfaktoren: gammel = ny : v. Dette bruker du når en pris inkluderer et påslag eller en avgift. Vil du finne hvor mange prosent noe har endret seg, regner du endringen delt på den opprinnelige verdien, ganger med 100.

Formler
  • Finne opprinnelig verdigammel = nyvv = vekstfaktoren for endringen
  • Prosentvis endringp = ny − gammelgammel · 100p = endringen i prosent
Eksempler
Etter 25 % merverdiavgift koster en vare 500 kr. Hva er prisen uten avgift?
Vekstfaktoren for 25 % mva er v = 1,25: gammel = 500 : 1,25 = 400 kr
En pris steg fra 200 kr til 250 kr. Hvor mange prosent er økningen?
Endringen delt på opprinnelig verdi, ganger 100: (250 − 200) : 200 · 100 = 50 : 200 · 100 = 25 Svar: 25 %
Et beløp steg fra 800 kr til 920 kr. Hvor mange prosent?
Endringen delt på opprinnelig verdi, ganger 100: (920 − 800) : 800 · 100 = 120 : 800 · 100 = 15 Svar: 15 %

1.3 Gjentatt prosentvis endring

Begreper

Eksponentiell vekst vekst der verdien ganges med samme vekstfaktor i hver periode.

Teori

Når en verdi endres med samme prosent flere ganger etter hverandre (for eksempel renter hvert år) ganger du med vekstfaktoren én gang per periode. Etter n perioder blir det vekstfaktoren opphøyd i n. Den samme formelen beskriver både vekst (v > 1) og nedgang (v < 1), og er grunnlaget for rentes rente og verdifall.

Formler
  • Gjentatt endringny = gammel · vnn = antall perioder
Eksempler
20 000 kr settes i banken med 4 % rente i året. Hvor mye står det etter 3 år?
Vekstfaktor v = 1,04, tre perioder: 20 000 · 1,043 = 20 000 · 1,1249… ≈ 22 497 kr
En by har 80 000 innbyggere og vokser 1,5 % i året. Hvor mange etter 2 år?
Vekstfaktor v = 1,015, to perioder: 80 000 · 1,0152 = 80 000 · 1,0302… ≈ 82 418 innbyggere
En bil til 250 000 kr synker 12 % i verdi per år. Verdi etter 2 år?
Vekstfaktor v = 0,88 (nedgang), to perioder: 250 000 · 0,882 = 250 000 · 0,7744 = 193 600 kr

1.4 Sammensatte endringer og prosentpoeng

Begreper

Sammensatt endring flere prosentvise endringer med ulike prosenter etter hverandre.

Prosentpoeng differansen mellom to prosenttall, ikke en prosentvis endring.

Teori

Når en verdi endres med ulike prosenter etter hverandre, ganger du vekstfaktorene sammen. Husk at en økning fulgt av en like stor nedgang ikke bringer deg tilbake til start. Prosentpoeng bruker du når du sammenligner to prosenttall: går renta fra 2 % til 5 %, er det en økning på 3 prosentpoeng, ikke 3 %.

Formler
  • Samlet vekstfaktorv = v1 · v2
  • Prosentpoengnytt prosenttall − gammelt prosenttall
Eksempler
En pris settes opp 10 %, så ned 10 %. Hva er den samlede endringen?
Gang vekstfaktorene sammen: v = 1,10 · 0,90 = 0,99 (0,99 − 1) · 100 = −1 Svar: 1 % nedgang (ikke uendret)
Renta går fra 2 % til 5 %. Hvor mange prosentpoeng er det?
Differansen mellom prosenttallene: 5 − 2 = 3 prosentpoeng
En aksje stiger 20 % to år på rad. Samlet vekst?
Gang vekstfaktorene sammen: v = 1,20 · 1,20 = 1,44 (1,44 − 1) · 100 = 44 Svar: 44 % økning

Kapittel 2 Potenser, rotuttrykk og standardform

LK20: 2PY-8

2.1 Hva er en potens?

Begreper

Potens en kortform for gjentatt multiplikasjon av det samme tallet.

Grunntall tallet som ganges med seg selv. I 25 er grunntallet 2.

Eksponent hvor mange ganger grunntallet brukes som faktor. I 25 er eksponenten 5.

Teori

En potens er en kort måte å skrive gjentatt multiplikasjon på. I 25 er 2 grunntallet og 5 eksponenten, og det betyr 2 · 2 · 2 · 2 · 2. Grunntallet forteller hvilket tall som ganges, og eksponenten hvor mange ganger det brukes som faktor. Potenser gjør det enkelt å skrive svært store og svært små tall.

Formler
  • Potensan = a · a · … · a (n faktorer)a = grunntallet, n = eksponenten
Eksempler
Skriv 3 · 3 · 3 · 3 som en potens, og regn ut
Grunntallet 3 brukes 4 ganger: 34 = 81
Regn ut 2⁵
2 · 2 · 2 · 2 · 2 = 32
Regn ut 5²
5 · 5 = 25

2.2 Potensregler

Begreper

Potensregler regler for å regne med potenser som har samme grunntall.

Teori

Når potenser har samme grunntall, finnes det enkle regler. Når du ganger, legger du sammen eksponentene. Når du deler, trekker du eksponentene fra hverandre. Når du opphøyer en potens i en ny eksponent, ganger du eksponentene. Reglene gjelder bare når grunntallet er det samme.

Formler
  • Multiplikasjonam · an = am+n
  • Divisjonam / an = am−n
  • Potens av potens(am)n = am · n
Eksempler
Regn ut 2³ · 2⁴
Samme grunntall, legg sammen eksponentene: 2³ · 2⁴ = 2⁷ = 128
Regn ut 5⁶ / 5⁴
Samme grunntall, trekk fra eksponentene: 5⁶ / 5⁴ = 5² = 25
Regn ut (3²)³
Gang eksponentene: (3²)³ = 3⁶ = 729

2.3 Eksponent 0 og negativ eksponent

Begreper

Negativ eksponent en eksponent under 0. Den betyr «én delt på» potensen.

Teori

Et tall opphøyd i 0 er alltid 1, så lenge grunntallet ikke er 0. En negativ eksponent betyr at du tar den inverse, altså 1 delt på potensen med positiv eksponent. a opphøyd i −n er det samme som 1 delt på a opphøyd i n. Disse reglene gjør at potensreglene også fungerer for små tall.

Formler
  • Eksponent 0a0 = 1gjelder alle a unntatt 0
  • Negativ eksponenta−n = 1an
Eksempler
Regn ut 7⁰
Alle tall (utenom 0) opphøyd i 0 er 1.
Regn ut 2⁻³
Negativ eksponent gir den inverse: 2⁻³ = 12³ = 18 = 0,125
Regn ut 10⁻²
10⁻² = 110² = 1100 = 0,01

2.4 Tierpotenser

Begreper

Tierpotens en potens med 10 som grunntall, for eksempel 10³.

Teori

Tierpotenser er potenser med 10 som grunntall. De er nyttige fordi tallsystemet vårt bygger på tiere. 10 opphøyd i n er et ettall med n nuller etter: 10³ = 1000. Negative eksponenter gir små tall: 10⁻³ = 0,001. Tierpotenser er grunnlaget for å skrive store og små tall på standardform.

Formler
  • Tierpotens10n = 1 etterfulgt av n nuller
Eksempler
Regn ut 10⁴
1 etterfulgt av 4 nuller: 10⁴ = 10 000
Skriv 1 000 000 som en tierpotens
Tallet har 6 nuller: 1 000 000 = 10⁶
Regn ut 10⁻³
10⁻³ = 110³ = 11000 = 0,001

2.5 Standardform

Begreper

Standardform et tall skrevet som a · 10n, der a er mellom 1 og 10. Kalles også vitenskapelig notasjon.

Teori

Standardform brukes til å skrive svært store eller svært små tall kompakt. Tallet skrives som et tall mellom 1 og 10 ganget med en tierpotens. Eksponenten forteller hvor mange plasser kommaet er flyttet. Store tall gir positiv eksponent, og små tall gir negativ eksponent.

Formler
  • Standardformtallet = a · 10na er mellom 1 og 10, n = antall plasser kommaet er flyttet (negativ n for små tall)
Eksempler
Skriv 45 000 på standardform
Flytt kommaet til mellom 4 og 5 (4 plasser): 45 000 = 4,5 · 10⁴
Skriv 0,0032 på standardform
Flytt kommaet til etter 3 (3 plasser, lite tall): 0,0032 = 3,2 · 10⁻³
Skriv 6,02 · 10⁵ som vanlig tall
Flytt kommaet 5 plasser mot høyre: 6,02 · 10⁵ = 602 000

2.6 Kvadratrot og rotuttrykk

Begreper

Kvadratrot det motsatte av å kvadrere. √25 = 5 fordi 5² = 25.

Kvadrattall et tall som er kvadratet av et helt tall: 1, 4, 9, 16, 25, …

Teori

Å ta kvadratroten av et tall er det motsatte av å opphøye i andre potens. √a spør «hvilket positivt tall ganget med seg selv gir a?». Noen tall har «pene» kvadratrøtter (√36 = 6), mens andre ikke har det. Du kan gange to rotuttrykk ved å gange tallene under rottegnet. Et kvadrattall er et tall som er kvadratet av et helt tall.

Formler
  • Produkt av røtter√a · √b = √a · b
  • Rot og kvadrat(√a)² = a
Eksempler
Regn ut √49
Hvilket tall ganget med seg selv gir 49? 7 · 7 = 49, så √49 = 7
Regn ut √9 · √16
√9 = 3 og √16 = 4: 3 · 4 = 12
Regn ut √2 · √8
Gang tallene under rottegnet: √2 · √8 = √16 = 4

Kapittel 3 Algebra, variabler og proporsjonalitet

LK20: 2PY-6, 2PY-5

3.1 Variabler og bokstavuttrykk

Begreper

Variabel en bokstav som står for et tall som kan variere.

Ledd en del av et uttrykk som er skilt fra de andre med pluss eller minus.

Koeffisient tallet foran en variabel. I 3x er koeffisienten 3.

Teori

I algebra bruker vi bokstaver for tall vi ikke kjenner, eller som kan variere. En slik bokstav kalles en variabel. Et bokstavuttrykk som 3x + 5 er bygd opp av ledd (3x og 5). Tallet foran variabelen kalles koeffisient. Når du kjenner verdien til variabelen, kan du regne ut verdien av uttrykket ved å sette tallet inn for bokstaven.

Formler
  • Sette inn verdibytt ut variabelen med tallverdien, og regn ut
Eksempler
Hva er koeffisienten i leddet 7x?
Koeffisienten er tallet foran variabelen: 7
Skriv «et tall ganget med 4, pluss 3» som et uttrykk (kall tallet x)
Tallet ganget med 4 er 4x, og så pluss 3: Svar: 4x + 3
Hvor mange ledd er det i uttrykket 2a + 5 − b?
Leddene er 2a, 5 og b: 3 ledd

3.2 Forenkle uttrykk

Begreper

Like ledd ledd med nøyaktig samme variabeldel, for eksempel 2x og 5x.

Konstantledd et ledd uten variabel, et rent tall.

Teori

Du kan gjøre et uttrykk enklere ved å samle like ledd. Like ledd har nøyaktig samme variabeldel, og da legger du sammen eller trekker fra koeffisientene. Konstantledd (tall uten variabel) samler du for seg. Ledd med ulike variabler kan ikke slås sammen. Husk å ta med fortegnet foran hvert ledd.

Formler
  • Samle like leddax + bx = (a + b)x
Eksempler
Forenkle 3x + 5x
Samme variabel, legg sammen koeffisientene: (3 + 5)x = 8x
Forenkle 4a + 7 − 2a + 3
Samle a-ledd og konstantledd hver for seg: (4a − 2a) + (7 + 3) = 2a + 10
Forenkle 6x − 2y + x
Bare x-leddene er like: (6x + x) − 2y = 7x − 2y

3.3 Parenteser og distributiv lov

Begreper

Distributiv lov regelen for å gange et tall inn i en parentes: gang med hvert ledd.

Teori

For å fjerne en parentes som er ganget med et tall, ganger du tallet med hvert ledd inne i parentesen. Dette kalles den distributive loven. Står det et minus foran parentesen, skifter alle leddene inni fortegn. Etter at parentesen er løst opp, kan du samle like ledd.

Formler
  • Distributiv lova(b + c) = ab + ac
  • Minus foran parentes−(b + c) = −b − c
Eksempler
Løs opp parentesen: 3(x + 4)
Gang 3 med hvert ledd: 3 · x + 3 · 4 = 3x + 12
Løs opp parentesen: 2(3a − 5)
Gang 2 med hvert ledd: 2 · 3a − 2 · 5 = 6a − 10
Løs opp og forenkle: 5 − (x − 2)
Minus foran parentesen snur fortegnene: 5 − x + 2 = 7 − x

3.4 Proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet

Begreper

Proporsjonale størrelser To størrelser er proporsjonale når den ene alltid er et fast tall ganger den andre: y = k · x. Dobler du x, dobler du y.

Omvendt proporsjonale størrelser To størrelser er omvendt proporsjonale når produktet av dem alltid er det samme: x · y = k. Dobler du x, halveres y.

Proporsjonalitetskonstant Det faste tallet k i sammenhengen.

Teori

Proporsjonalitet handler om størrelser som følger hverandre i et fast forhold. Koster 1 kg epler 30 kr, koster 2 kg 60 kr og 5 kg 150 kr. Prisen er alltid 30 · antall kilo. Slike størrelser er proporsjonale, og grafen er en rett linje gjennom origo. Ved omvendt proporsjonalitet blir den ene størrelsen mindre når den andre blir større, slik at produktet holder seg fast: skal 12 personer dele 600 kr likt, får hver 50 kr, men er de 24, får hver 25 kr. Antall · beløp per person er 600 hele tiden. Sjekk alltid: er forholdet y : x fast (proporsjonalt), eller er produktet x · y fast (omvendt proporsjonalt)? Er ingen av dem fast, er sammenhengen verken det ene eller det andre.

Formler
  • Proporsjonalitety = k · x
  • Konstantenk = y : x
  • Omvendt proporsjonalitetx · y = k, altså y = k : x
Eksempler
3 kg poteter koster 54 kr. Pris og mengde er proporsjonale. Hva koster 7 kg?
k = 54 : 3 = 18 kr per kg Pris = 18 · 7 = 126 Svar: 126 kr
En bil bruker 4 timer på en strekning når den kjører 90 km/t. Hvor lang tid tar det med 60 km/t?
Fart og tid er omvendt proporsjonale: fart · tid = strekning 90 · 4 = 360 km 360 : 60 = 6 Svar: 6 timer
En tabell har x = 2, 4, 6 og y = 12, 6, 4. Er x og y proporsjonale eller omvendt proporsjonale?
Forholdet y : x: 12 : 2 = 6 og 6 : 4 = 1,5 (ikke fast). Produktet x · y: 2 · 12 = 24, 4 · 6 = 24, 6 · 4 = 24 (fast). Altså omvendt proporsjonale med k = 24. Svar: Omvendt proporsjonale, x · y = 24

Kapittel 4 Funksjoner og modellering

LK20: 2PY-9, 2PY-10

4.1 Lineære modeller

Begreper

Modell en funksjon som beskriver en virkelig situasjon.

Lineær modell y = ax + b, der b er startverdien og a er den faste endringen per enhet.

Teori

En lineær modell passer når noe endrer seg med et fast beløp for hvert steg. Den skrives som y = ax + b, der b er startverdien (verdien når x = 0) og a er endringen per enhet. Du setter opp modellen ved å finne startverdien og den faste endringen i situasjonen.

Formler
  • Lineær modelly = ax + bb = startverdien, a = endringen per enhet
Eksempler
Et mobilabonnement koster 99 kr fast pluss 1 kr per minutt. Sett opp en modell for kostnaden K ved x minutter.
Fast 99 kr og 1 kr per minutt: K(x) = x + 99
Med K(x) = x + 99, hva koster 200 minutter?
Sett inn x = 200: K(200) = 200 + 99 = 299 kr
En tank har 500 liter og tappes 20 liter per minutt. Sett opp en modell for vannet V etter x minutter.
Start 500 liter, minker 20 liter per minutt: V(x) = 500 − 20x

4.2 Lineær regresjon

Begreper

Regresjon å finne funksjonen som passer best til en samling datapunkter.

Regresjonslinje den rette linja som ligger nærmest datapunktene samlet sett.

Teori

Når datapunkter omtrent følger en rett linje, kan du finne den best tilpassede linja (regresjonslinja) med et digitalt verktøy som GeoGebra eller et regneark. Modellen lar deg forutsi verdier mellom og litt utenfor dataene. Jo nærmere punktene ligger linja, desto bedre passer modellen.

Formler
  • Regresjonslinjey = ax + ba og b finnes med et digitalt verktøy
Eksempler
Hva er en regresjonslinje?
Den rette linja som passer best til datapunktene samlet sett: Svar: best tilpassede rette linje
En regresjonsmodell ga y = 2x + 5. Forutsi y når x = 10.
Sett x = 10 inn i modellen: y = 2 · 10 + 5 = 25
Hvorfor bruker vi digitale verktøy til regresjon?
For å finne den best tilpassede linja raskt når det er mange datapunkter: Svar: rask best-tilpasning av mange punkter

4.3 Eksponentiell vekst som modell

Begreper

Eksponentiell modell y = start · vx, der noe endrer seg med en fast prosent per steg.

Teori

En eksponentiell modell passer når noe endrer seg med en fast prosent for hvert steg, for eksempel renter, befolkning eller verdifall. Modellen er y = start · v opphøyd i x, der v er vekstfaktoren du finner fra prosenten (v = 1 + p/100). Forskjellen fra en lineær modell er at endringen er prosentvis, ikke et fast beløp.

Formler
  • Eksponentiell modelly = start · vxv = vekstfaktoren (v = 1 + p/100)
Eksempler
50 000 kr vokser 3 % i året. Sett opp en modell for beløpet B etter x år.
Vekstfaktor 1,03: B(x) = 50 000 · 1,03x
Med B(x) = 50 000 · 1,03x, hva er beløpet etter 10 år?
Sett x = 10 inn i modellen: B(10) = 50 000 · 1,0310 = 50 000 · 1,3439… ≈ 67 196 kr
En bakteriekultur dobler seg hver time og starter på 100. Sett opp en modell for antallet N etter x timer.
Dobling betyr vekstfaktor 2: N(x) = 100 · 2x

4.4 Lese og tolke modeller

Begreper

Gyldighetsområde området der modellen gir rimelige svar.

Teori

En graf eller modell lar deg lese av og forutsi verdier. Der to modeller er like store, krysser grafene hverandre, nyttig for å se når det ene alternativet blir billigere enn det andre. Husk at en modell bare gjelder innenfor et visst gyldighetsområde: en vekstmodell kan ikke fortsette i det uendelige, og negative verdier gir ofte ikke mening.

Formler
  • Skjæringspunktsett modellene lik hverandre, og løs likningen
Eksempler
Abonnement A koster 10x, abonnement B koster 5x + 100. Ved hvor mange enheter koster de like mye?
Sett modellene lik hverandre: 10x = 5x + 100 5x = 100 x = 20
En modell forutsier at en bedrift får −50 ansatte. Er det rimelig?
Antall ansatte kan ikke være negativt: Svar: ikke rimelig
En taximodell er f(x) = 15x + 50. Hva er startprisen?
Startprisen er verdien når x = 0: f(0) = 50 kr

Kapittel 5 Statistikk

LK20: 2PY-2, 2PY-3

5.1 Frekvenstabell og presentasjon

Begreper

Frekvens hvor mange ganger en verdi forekommer.

Relativ frekvens frekvensen delt på det totale antallet, ofte i prosent.

Teori

Når du har samlet data, ordner du dem i en frekvenstabell: hver verdi med hvor mange ganger den forekommer (frekvensen). Den relative frekvensen er frekvensen delt på totalt antall, og viser andelen. Data kan presenteres i søylediagram, sektordiagram eller histogram. I et sektordiagram svarer hele sirkelen (360°) til 100 %.

Formler
  • Relativ frekvensrelativ frekvens = frekvenstotalt antall
  • Sektor i sektordiagramgrader = relativ frekvens · 360°
Eksempler
Av 20 elever liker 5 matte best. Hva er den relative frekvensen?
5 : 20 = 0,25 Svar: 0,25 (25 %)
Et svar har frekvens 6 av totalt 20. Relativ frekvens?
6 : 20 = 0,30 Svar: 0,3 (30 %)
Hvor mange grader blir 25 % i et sektordiagram?
Gang den relative frekvensen med 360°: 0,25 · 360° = 90°

5.2 Sentralmål

Begreper

Gjennomsnitt summen av verdiene delt på antallet.

Median den midterste verdien når tallene er sortert.

Typetall verdien som forekommer flest ganger.

Teori

Et sentralmål beskriver «midten» av et datasett. Gjennomsnittet er summen delt på antallet. Medianen er den midterste verdien når du har sortert tallene (er det to i midten, tar du gjennomsnittet av dem). Typetallet er den verdien som går igjen oftest. Hvilket mål som passer best, avhenger av dataene.

Formler
  • Gjennomsnittgjennomsnitt = summen av verdieneantall verdier
Eksempler
Finn gjennomsnittet av 4, 8, 6, 10 og 2.
Summer verdiene, og del på antallet: (4 + 8 + 6 + 10 + 2) : 5 = 30 : 5 = 6
Finn medianen av 3, 7, 5, 9 og 4.
Sortert: 3, 4, 5, 7, 9 Svar: 5 (den midterste verdien)
Finn typetallet i 2, 3, 3, 5, 7, 3.
3 forekommer flest ganger (tre ganger): Svar: 3

5.3 Spredningsmål

Begreper

Variasjonsbredde forskjellen mellom største og minste verdi.

Kvartiler verdiene som deler det sorterte datasettet i fire like store deler (Q1, Q2, Q3).

Kvartilbredde Q3 − Q1, spredningen i de midterste 50 % av dataene.

Boksplott en figur som viser minimum, Q1, median, Q3 og maksimum i et datasett.

Teori

Et spredningsmål forteller hvor spredt dataene er. Variasjonsbredden er største minus minste verdi. Kvartilene deler de sorterte tallene i fire: Q2 er medianen, Q1 er medianen i den nederste halvdelen og Q3 i den øverste. Kvartilbredden Q3 − Q1 viser hvor spredt de midterste 50 % er, og påvirkes lite av ekstreme verdier. Disse fem tallene tegnes ofte som et boksplott, der boksen dekker de midterste 50 % av dataene.

Formler
  • Variasjonsbreddevariasjonsbredde = største verdi − minste verdi
  • Kvartilbreddekvartilbredde = Q3 − Q1Q₁ = nedre kvartil, Q₃ = øvre kvartil
Eksempler
Finn variasjonsbredden til 2, 5, 8 og 12.
Størst minus minst: 12 − 2 = 10
Finn Q1 og Q3 for 1, 3, 5, 7, 9, 11, 13, 15.
Nederste halvdel 1, 3, 5, 7. Q1 er medianen av den: Q1 = (3 + 5) : 2 = 4 Øverste halvdel 9, 11, 13, 15. Q3 er medianen av den: Q3 = (11 + 13) : 2 = 12 Svar: Q1 = 4, Q3 = 12
Med Q1 = 4 og Q3 = 12, finn kvartilbredden.
Sett inn i formelen for kvartilbredde: Q3 − Q1 = 12 − 4 = 8

5.4 Velge riktig mål

Begreper

Ekstremverdi en verdi som ligger langt unna de andre og kan trekke gjennomsnittet skjevt.

Teori

Gjennomsnittet påvirkes sterkt av ekstreme verdier, mens medianen gjør det ikke. Derfor er medianen ofte mest representativ for skjeve datasett, som lønninger eller boligpriser. Spredningsmål som variasjonsbredde og kvartilbredde forteller hvor stor variasjonen er. Velg sentralmål og spredningsmål ut fra hva som beskriver dataene mest ærlig.

Formler
  • Skjevt datasetthar ekstremverdier, bruk medianen
  • Jevnt datasettbruk gjennomsnittet
Eksempler
Fire ansatte tjener rundt 300 000 kr, mens sjefen tjener 5 millioner. Hvilket sentralmål er mest representativt?
Lønningene: 300 000, 300 000, 300 000, 300 000 og 5 000 000 Sum: 1 200 000 + 5 000 000 6 200 000 : 5 gir gjennomsnittet 1 240 000 kr Den midterste verdien er medianen: 300 000 kr Ingen av de fire ansatte tjener i nærheten av 1 240 000 kr: Svar: medianen
Hva forteller en stor kvartilbredde?
De midterste 50 % er spredt over et stort område: Svar: stor spredning
Hvilket sentralmål påvirkes minst av én ekstremverdi?
Medianen bryr seg bare om den midterste verdien, ikke størrelsen på ytterpunktene: Svar: medianen

Kapittel 6 Matematikk i tekst og premisser

LK20: 2PY-4, 2PY-1

6.1 Premisser og forutsetninger

Begreper

Premiss En forutsetning du legger til grunn før du regner, for eksempel hvor mye du bruker, eller hvor lenge du beholder noe.

Vendepunkt Den verdien der to alternativer koster like mye. På hver side av vendepunktet lønner ulikt alternativ seg.

Teori

Mange praktiske problemer har ikke ett riktig svar før du har bestemt premissene. Om det lønner seg å leie eller kjøpe, ta buss eller bil, velge fastpris eller spotpris, avhenger av hvor mye du bruker, hvor lenge og til hvilken pris. Framgangsmåten er: skriv ned premissene tydelig, sett opp regnestykket for hvert alternativ, regn ut, og finn gjerne vendepunktet, der alternativene er like. Endrer du et premiss, må du regne på nytt og se om konklusjonen holder. Det er selve poenget: svaret er bare gyldig for premissene det bygger på.

Formler
  • Lineær kostnadK = fast beløp + pris per enhet · antallK = samlet kostnad for perioden
  • VendepunktK₁ = K₂sett kostnaden for de to alternativene lik hverandre og løs likningen for antallet
Eksempler
Treningssenter A koster 399 kr per måned. Senter B koster 149 kr per måned pluss 40 kr per besøk. Premiss 1: 4 besøk i måneden. Premiss 2: 10 besøk. Hvilket senter lønner seg?
Premiss 1: B = 149 + 40 · 4 = 149 + 160 = 309 kr < 399 kr → B lønner seg Premiss 2: B = 149 + 40 · 10 = 149 + 400 = 549 kr > 399 kr → A lønner seg Vendepunkt: 149 + 40x = 399 → 40x = 250 → x = 6,25 Svar: Til og med 6 besøk lønner B seg, fra 7 besøk lønner A seg. Konklusjonen avhenger av premisset om antall besøk.
En elbil koster 320 000 kr og bruker strøm for 0,30 kr per km. En bensinbil koster 260 000 kr og bruker bensin for 1,20 kr per km. Etter hvor mange kilometer har elbilen tjent inn merprisen?
Merpris: 320 000 − 260 000 = 60 000 kr Spart per km: 1,20 − 0,30 = 0,90 kr 60 000 : 0,90 ≈ 66 667 km Svar: Etter ca. 66 700 km. Premisset om kjørelengde avgjør: med 10 000 km i året tar det nesten 7 år, med 20 000 km litt over 3 år.
Du skal spare 24 000 kr. Premiss 1: du sparer 1000 kr i måneden. Premiss 2: du sparer 1500 kr i måneden. Hvor lang tid tar det?
24 000 : 1000 = 24 måneder = 2 år 24 000 : 1500 = 16 måneder = 1 år og 4 måneder Svar: 2 år, eller 1 år og 4 måneder. Premisset om sparebeløp avgjør.

6.2 Lese matematikk i en tekst

Begreper

Absolutt endring Forskjellen i antall eller kroner: ny verdi − gammel verdi.

Relativ endring Forskjellen målt i prosent av det du startet med.

Prosentpoeng Forskjellen mellom to prosenttall.

Teori

Aviser, rapporter og reklame er fulle av tall. For å lese dem riktig må du vite hva tallet er et tall for: er det et antall, en prosent, et gjennomsnitt eller en endring? Se etter enheten (kr, %, per innbygger, per år), hva tallet sammenlignes med, og om endringen er oppgitt i kroner, i prosent eller i prosentpoeng. En økning «fra 20 % til 25 %» er 5 prosentpoeng, men 25 % relativ økning. Et gjennomsnitt kan skjule store forskjeller, så spør alltid hva medianen ville vist. Når du har hentet ut tallene, kan du regne videre selv og sjekke om konklusjonen i teksten stemmer.

Formler
  • Relativ endringrelativ endring = (ny − gammel) : gammel · 100 %ny og gammel er de to verdiene som sammenlignes
  • Per innbyggerbeløp per innbygger = totalt beløp : antall innbyggere
Eksempler
«Andelen som sykler til skolen har økt fra 20 % til 25 %.» Hvor stor er økningen i prosentpoeng, og i prosent?
Prosentpoeng: 25 − 20 = 5 prosentpoeng Relativ økning: 5 : 20 = 0,25 = 25 % Svar: 5 prosentpoeng, som er en økning på 25 %
«Kommunen bruker 36 millioner kroner på idrett, mot 30 millioner i fjor.» Kommunen har 15 000 innbyggere. Finn økningen i prosent og beløpet per innbygger i år.
Økning: (36 − 30) : 30 = 6 : 30 = 0,20 = 20 % Per innbygger: 36 000 000 : 15 000 = 2400 kr Svar: 20 % økning og 2400 kr per innbygger
«Gjennomsnittslønna i bedriften er 620 000 kr.» Lønnene er 400 000, 420 000, 450 000, 480 000 og 1 350 000 kr. Er gjennomsnittet et godt mål her?
Sum: 400 000 + 420 000 + 450 000 + 480 000 + 1 350 000 = 3 100 000 Gjennomsnitt: 3 100 000 : 5 = 620 000 kr Median (den midterste): 450 000 kr Svar: Gjennomsnittet stemmer, men fire av fem tjener under 480 000 kr. Medianen 450 000 kr beskriver den typiske lønna bedre.

6.3 Regne videre og argumentere

Begreper

Overslag Et raskt, omtrentlig svar som viser om et tall er rimelig.

Argumentere Begrunne konklusjonen med tallene du har regnet ut.

Teori

Når du har hentet ut tallene, er neste steg å bruke dem: regn ut det teksten ikke sier rett ut (hva det blir per måned, per person eller over ett år) og sammenlign med noe du kjenner. Gjør gjerne et overslag først, så ser du om svaret er i riktig størrelsesorden. Til slutt formulerer du en konklusjon og begrunner den med tallene: «Fordi …, blir …, altså …». Vær tydelig på hva du har antatt underveis.

Formler
  • Årsbeløpbeløp per år = beløp per måned · 12
  • Per dagbeløp per dag = beløp per år : 365
Eksempler
En strømmetjeneste koster 129 kr i måneden. Hva koster den i året, og hvor mye er det per dag?
129 · 12 = 1548 kr per år 1548 : 365 ≈ 4,24 kr per dag Svar: 1548 kr per år, ca. 4,20 kr per dag
«Bussbilletten øker fra 42 kr til 45 kr.» Du reiser 2 turer hver skoledag, 190 skoledager i året. Hva blir merkostnaden per år, og hvor mange prosent dyrere er billetten?
Økning per tur: 45 − 42 = 3 kr Turer per år: 2 · 190 = 380 Merkostnad: 3 · 380 = 1140 kr Relativt: 3 : 42 ≈ 0,071 = ca. 7 % Svar: 1140 kr mer i året, ca. 7 % dyrere. Overslaget 3 · 400 = 1200 kr viser at svaret er rimelig.
«1 av 4 elever i kommunen sykler til skolen.» Kommunen har 3180 elever. Gjør et overslag, og finn det nøyaktige antallet.
Overslag: 3200 : 4 = 800 Nøyaktig: 3180 : 4 = 795 Svar: Ca. 800 elever (nøyaktig 795)